Til tross for dusinvis av forfattere, kan ikke PNAS- artikkel forklare fugle-evolusjon
Evolution news; 23. april 2019
Bilde: Spurvefugl
Oversatt herfra.

Evolusjonister beundrer gode 'drivere'. Språket deres er fullt av 'drivkrefter' og 'miljødrivere' som fremmer en mengde av de vakreste skapninger. Miljøet er Darwins Uber, som 'driver' dyr til fantastiske nye fitness-topper og dramatiske tilpasninger. Ett lite problem: 'driverne' er blinde og bryr seg ikke om passasjerene.

Se hvordan ordet 'driver' brukes i en PNAS-artikkel av ikke mindre enn 33 forfattere,“Earth history and the passerine superradiation.” Passeriner (spurve-fugler) omfatter den største rekkefølgen av moderne fugler, inkludert alle sangfuglene. De antas å ha gjennomgått en 'superstråling' etter at dinosaurene forsvant ut. Hva ville noen gang drive fugler til å utvikle seg i alle retninger? Overraskende, forteller denne artikkelen oss hva som sannsynligvis ikke drev dem til å utvikle seg:
--Den fylogenetiske hypotesen om spurvefugl-relasjoner og tidslinjen vi estimerer for spurvefugl-diversifisering, forener denne gruppens evolusjonære historie med paleontologiske, geologiske og klimatiske data. Vi finner at spurvefugl-diversifisering er drevet av dynamikk som er mer kompleks enn bare Cenozoic temperaturendring eller økologiske muligheter forbundet med kolonisering av nye landmasser. Likevel forblir driverne av diversifisering innenfor denne gruppen dårlig forstått. Tettere prøvetaking av spurvefugl-linjer, kombinert med forbedret prøvetaking av forbipasserende fossil-register (spesielt utenfor Europa og Nord-Amerika), er nødvendig for å avgrense våre estimater av linje-skift hendelser og tømme de makro- og mikroevolusjonære faktorene som var ansvarlige for diversifisering av denne ekstraordinære gruppen. [Fokus lagt til.]

Det er komplisert, ser du.
Kanskje de ikke trengte 'drivere' fordi de hadde vinger. Uansett drivere var de fortsatt "ufullstendig forstått." Det er komplisert, ser du ; evolusjonister kan ikke lenger finne en temperatur-driver eller en kontinentaldrift-driver. Evolusjon er "drevet av dynamikk som er mer kompleks" enn det.
Våre fylogenetiske resultater avgrenser vår kunnskap om spurvefugl mangfold og gir divergens-datoer som er konsistente med fossilregistreringen, og våre makroevolusjonære analyser antyder at singulære hendelser i jordens historie, som for eksempel økning i verdensøkonomiens globale temperatur eller kolonisering av nye kontinenter, ikke var de primære krefter som drev spurvefugl-diversifisering.
Noe drev dem. Hva var det, om ikke de vanlige 'singulære hendelsene' som klimaendringer eller kontinental drift? La oss se etter andre 'krefter' som evolusjonen kunne bruke.
Samlet sett tyder disse resultatene på mer komplekse mekanismer enn temperaturendring eller økologiske anledninger har drevet makroskala mønstre av spurvefugl-artsdannelse.

"Kom over, finker!"
Kan "økologiske anledninger" fungere som drivkraft for makroevolusjon? La oss si at New Zealand skiller seg fra Gondwana. Annonserer øyen til fuglene på en eller annen måte, og sier, "Kom over, finker! ! Ta hele reiret med deg. Vi får deg til å bli en stær! "Averterer en tankeløs øy sitt tempererte klima til potensielle kjøpere? Nei, bekjenner disse 33 evolusjonistene ; det er "mer komplekst" enn det. Vel, hvilke andre 'mekanismer' eller 'faktorer' kan Darwin leie for makro-evolusjon? Her er noen av deres forslag:
Et karbohydratrikt kosthold; *Massutslettings-hendelser; *Fragmentering av habitater; *Bresmelting; *Forskjeller i mat-preferanser ; *Habitat tilgjengelighet; *Antarktis isbreer, istider; *Lukke korridorer for migrering; *Global oppvarming
Bilde: Chickadee
Dette er alle tankeløse faktorer som ikke kunne bry seg mindre om hva fuglene gjør. En isbre vil ikke danne en chickadee. Listen er også svært subjektiv. Forfatterne gir ingen målinger eller lover, som "For hvert tonn issmelting vil en arktisk terne få 2 mm bredere vingespenn." Selv om de kunne, er forening ikke årsaks-sammenheng. Mest utpreget mangler artikkelen noen åpenbar tilknytning til Darwins mekanisme. Man kan ikke finne noe om mutasjon eller seleksjon i denne artikkelen. Det er vanskelig å se hvordan noen av disse blinde miljø-driverne kan kalle opp de fordelaktige mutasjonene som trengs for å diversifisere spurve-fuglene til de 6.000 arter vi kjenner i dag.

Devolusjon i aksjon
I en nylig ID the Future podcast -her, viste forfatteren Michael Behe, forfatter av Darwin Devolves, at mengden evolusjonær endring tilgjengelig for Darwins mekanisme, i henhold til faktiske data om Darwins finker, er begrenset til arten og slektsnivået. Den samme småskala forandringen er observert i mange andre varierte arter, som anole øgler i Karibia, honningfugler på Hawaii, og siklide-fisk i Afrika. Dessuten innebærer de genetiske endringene som faktisk observeres, å bryte eller miste eksisterende gener, som Behe ​​forklarer i detalj i sin nye bok Darwin Devolves . Slik 'devolusjon' kan bidra til at en organisme overlever bedre i et gitt miljø, men på bekostning av dets 'genetiske patrimonium'. Tilpasning gjør derfor evolusjonen selvbegrensende. Organismen vil ikke få tilbake hva den har brukt. Den er drevet til fattigdom og eventuelt utryddelse. Bilder av de patetiske, avstumpede vingene av flyve-udyktige skarver på Galápagos bringes til tankene. Manglende flyvedyktighet hjelper dem i det spesifikke miljøet, men se på det de mistet i forhold til deres flygende forfedre.
Men ulike fugler ble til etter at dinosaurene var utdødt, derfor er de mindre 'tilpasset' enn sine forgjengere. Darwins makro-drivere driver dem til utryddelse og utbetaler sine genetiske 401K-ressurser slik at de ikke kan komme seg ut av omgivelsene de blir tilpasset.

Tilkortkommenhet overfor vitenskapelige standarder
Dusinvis av evolusjonister bidro til det PNAS- papiret. De prøvde hardt å identifisere 'sjåførene' som produserte makro-evolusjon i spurvefugler. Men artikkelen kommer mye til kort ovenfor vitenskapelige standarder. Den eneste genetikken de diskuterer er fylogenetikk, og samler sekvensdata med det formål å bygge trær, ikke for å identifisere fordelaktige mutasjoner som kan ha blitt valgt. Overbevist om at alle fugler oppsto av Darwins ikke-styrte mekanisme, jobber de bakover, og vurderer: Fugler utviklet seg, derfor må noen dårlige forståtte, ubevisste prosesser ha drevet dem til å utvikle seg. Når fugle-oppdukkinger ikke samsvarer med miljødriverne, justerer de utviklingsratene for å tvinge fram en match. Dette er falsk vitenskap - tro driver konklusjoner.
Vitenskapelig forståelse bør stole på objektive, målbare data. Ikke overraskende, kommer disse 33 forskerne fram til svært lite forståelse.
-Selv om vi begynner å forstå hvordan jordhistorien påvirket den tidlige diversifiseringen av moderne fugler, forstår vi mye mindre om de makro-evolusjonære faktorene som påvirket diversifisering innenfor bestemte store aviære underklasser, inkludert hyperdiverse spurvefugler (Orden Passeriformes).

Hyper(uber) -diverse spurvefugler fortjener bedre drivere enn blinde, som ikke bryr seg hvor de skal. Den vitenskapelige offentlighet fortjener bedre forståelse enn subjektive historier drevet av dogmer. La oss se dem oppdage noen gunstige mutasjoner som faktisk blir selektert. Mest sannsynlig vil registeret vise mange brutte og sløvede rester av genetisk fedrearv som pleide å være rike på kapital.

Tager: Finker; flyveudyktighet; fugler; global oppvarming; Michael Behe.